Mycoplasma genitalium – noe å være oppmerksom på!


Så sent som i januar i år var det store overskrifter i avisen Independent i Storbritannia. Det man kunne lese var «Mycoplasma genitalium: STI which could affect fertility is becoming resistant to antibiotics, warn doctors” (Fritt oversatt: Mycoplasma genitalium: leger advarer om seksuelt overførbar infeksjon som kan påvirke fertilitet blir resistent mot antibiotika).

Mycoplasma genitalium er et seksuelt overførbar patogen. Man regner med at prevalensen for Mycoplasma genitalium (MG) er nesten like høy som Chlamydia trachomatis på mellom 1 og 6% i den generelle populasjonen. I høyrisikopopulasjoner kan prevalensen nå nivåer over 30%.

Patogenet årsaker ikke bare smerte, blødninger og utflod, men den kan også føre til infertilitet om den forblir ubehandlet.

I skandinavia behandles positive pasienter først og fremst med makrolidlegemiddelet azitromycin. På grunn av dette øker resistensutviklingen mot makrolider sterkt. Mye troligvis på grunn av empirisk behandling eller ufullstendig behandling. I en nylig studie fra Sverige (Hadad et al, 2018) kunne man vise til en resistens i 15,2% og 18,6% av de positive MG prøvene som ble samlet inn i to ulike län (fylker).  I Danmark viste Salado-Rasmussen et al en resistens nærmere 40%. I Norge rapporterer FHI om resistensnivåer opp mot 50%! I andre deler av verden rapporteres enda høyere resistensnivåer.

Bakterien er både vanskelig og tar lang tid å dyrke. Dette sammen med en arbeidsom resistensdeteksjon har gjort det tidkrevende å diagnostisere MG. I mange tilfeller er det en risiko for at pasienten sprer smitten videre i påvente av et svar og korrekt behandling fra sin behandlende lege.

Nå finnes det et hjelpemiddel. ResistancePlusTM MG analysen fra SpeeDx (https://plexpcr.com/resistanceplus-mg/) er en nukleinsyretest som samtidig detekterer Mycoplasma Genitalium og fem makrolidresistensmarkører i urin og swabs. På bare noen timer kan legen få et korrekt svar om pasienten er bærer av MG og om den er resistent. På denne måten har man mulighet til å tidlig begynne rett behandling og minske risikoen for videre utvikling av resistens.

Referanser:

  • Hadad et al. 2018 APMIS 126(2):123-127
  • Salado-Rasmussen et al. 2014 CID 59(1):24-30

 

Les mer her: